Jeg er kjempefornøyd med legen min. Jeg er ikke hos henne så ofte, men når jeg trenger hjelp er hun der med kunnskap, råd, vennlighet og stor evne til å tenke helhetlig. Jeg føler meg sikker på at hun har en genuin interesse for helse, ikke bare sykdom. Allikevel spør jeg ikke legen min om kosttilskudd, jeg spør biopaten min som jeg også er kjempefornøyd med (ja, jeg går selvfølgelig også til biopat, jeg er nemlig veldig partisk på egne vegne...). Legen min er selvfølgelig godt kjent med hva jeg gjør for egen helse.
Det har ikke alltid vært sånn. Jeg har hatt flere leger som ikke ser verdien av å holde seg frisk, og som kritiserer de som har mye fokus på helse og bruker mye helsekost. Jeg har hørt argumenter som at inntak av kosttilskudd og fokus på helse hos ellers friske mennesker bare gir dyr urin og er sløsing med tid og penger.
I teksten Trenger vi kosttilskudd, eller holder det med vanlig mat? skrev jeg en del om hvorfor mennesker med sykdom eller plager trenger ekstra kosttilskudd. Men hva med oss som er i god form og har god helse? Er det nødvendig med kosttilskudd for oss?
Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg vet ikke hvor mye fisk du må spise for å få i deg tilstrekkelig med d-vitamin, jod eller omega-3. Det kommer nemlig an på hvem du er, hvor du bor, hva du spiser fra før og hvor gammel du er. Det kommer an på om du er mann eller kvinne og hvilken fisk du spiser. Det kommer an på mange ting.
De siste 60-70 årene har jordbruket endret seg drastisk. Fra å små, allsidige, økologiske familiebruk har vi nå for det meste store, kjemikaliebaserte, spesialiserte landbruksenheter. Det er godt dokumentert at vi har hatt en reduksjon i næringsinnholdet i matvarer. Dette begrunnes både med jorderosjon og avlsarbeid på matvarer. Mange matvarer har for eksempel økt i størrelse, men inneholder mye mer sukker og vann enn de gamle artene.
Det er store forskjeller mellom både land og regioner når det kommer til næringsinnholdet i mat. For eksempel viser forskning at store forskjeller på innholdet av selen i jorda gir store forskjeller på konsentrasjonen av selen, ikke bare i kornprodukter, men også i dyr. Det å spise visse matvarer gir altså ingen garanti for at du får i deg en gitt mengde næringsstoffer.
I Norge anslår man at omkring 800 000 mennesker opplever ensomhet. Rundt 30% av befolkningen vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet. Bare i Norge er det snakk om flere hundre tusen personer. Anslagsvis 315 000 nordmenn lider av depresjon til enhver tid.
Vi lever i en tid der høy ytelse nesten likestilles med gode prestasjoner, og mange lever med tilbakevendende stress dag ut og dag inn.
Visste du at all type psykisk stress øker utskillelsen av næringsstoffer? Det vil altså si at psykisk stress også øker behovet for næringsstoffer.
Paradoksalt nok viser det seg at mennesker med høyt stressnivå gjerne tar de dårligste valgene når det kommer til å velge næringsrik mat.
De fleste vet at det er mindre næringsstoffer i ferdigvarer enn i rene råvarer. Bearbeiding av matvarer reduserer næringsinnholdet, og ferdigprodukter er ofte basert på bare deler av de opprinnelige matvarene. Et eksempel på dette er mel, der vi vet at finmalt (hvitt) mel har mye mindre næring enn helkorn.
Økt bruk av miljøgifter fra forskjellige typer kjemisk industri øker kroppens behov for effektiv avgifting og utskillelse. Teoretisk sett er det mulig å klare å øke kroppens avgiftning med rett kost, men jeg vil tro at det tilhører sjeldenhetene at noen kompenserer dette avgiftingsbehovet ved å øke inntaket av de næringsstoffene som trengs for å få til dette.
I tillegg til alt dette vet vi at behovet for flere næringsstoffer øker med alderen i tillegg til under sykdom.
Trenger jeg kosttilskudd når jeg er frisk?
Jeg vil si ja, enkelt og greit. I dag trenger de absolutt aller fleste en eller annen form for tilskudd.
I et samfunn som nærmest promoterer feilernæring, mener jeg at den enkleste formen for forebygging av sykdom du kan gjøre er å sikre et jevnt og rikt inntak av de næringsstoffene kroppen din trenger. Relativt nye rapporter fra ernæringsrådet viser et akutt behov for tiltak for å øke jodinntaket hos nordmenn, da spesielt hos kvinner. Har du økt inntakt ditt av sjømat i det siste? Det har i alle fall ikke jeg. Derimot tar jeg noen dråper jod i drikkevannet mitt hver dag. Barna mine får litt jod i smoothien.
Jod bidrar til normal vekst hos barn, normal skjoldkjertelproduksjon og normal funksjon av nervesystemet, blant annet. Selv mild jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.
Jeg mener at kosttilskudd er billig livsforsikring.
Kosttilskudd er mye billigere enn farmasøytiske medikamenter fordi de ikke kan patenteres. Kosttilskudd kan redusere aldringseffekten, blant annet ved å redusere skadevirkningene av frie radikaler, som er kjent for å være involvert i mer enn 100 sykdommer.
Naturidentiske hormoner eller tilskudd av kofaktorer kan ha livsforlengende virkning på kroppen, for eksempel vitamin D3 og koenzym Q10.
Er kosttilskudd noe som bare gir dyr urin dersom du i utgangspunktet føler deg frisk? Er servicen på bilen bare en dyr ekstrautgift dersom bilen ellers fungerer som den skal? Nei, de færreste tenker på den måten om bilen sin. Menge tenker dessverre sånn om kroppen sin.
Kroppen er din ultimate rikdom. Når den ikke vil mer, spiller resten ingen rolle. Jeg tar vare på kroppen min så godt jeg kan, og jeg gjør heller en ting for mye enn en ting for lite.
Den gangen da jeg ble alvorlig syk og praktisk talt måtte begynne livet mitt på nytt, var det mange som sa: "Der kan du se. Det hjalp ikke at du var sunn, det har ikke noe si hva man spiser!"
Jeg sa ikke så mye på det tidspunktet, men jeg tenkte ofte at " Det vet ikke du. Du vet ikke hvordan det kunne ha gått hvis jeg ikke hadde vært passe sunn på forhånd."
Kanskje livsforsikringen min virket, og jeg var heldig som bare fikk en godartet svulst.
Husk at det er umulig å måle den reelle effekten av kosttilskudd og fokus på helse. Den viser seg nemlig som alt du slipper å lide av.
