Er du også en som har blitt syk på grunn av stress? Det er du ikke alene om. Jeg hører rykter om at vi er mange som er i samme båt, og vi har mange av de samme symptomene: energiløshet, søvnproblemer, fordøyelsesbesvær.
Men er det egentlig stresset som har skylden?
Når vi først snakker om å sitte i båt: la oss si at du er så heldig å få utdelt en båt, og den skal du bruke til å reise over det store havet. På ripa av båten sitter det et par hakkespetter som elsker rødfargen du maler båten din med. Hver gang de blir sultne hakker de små hull rundt omkring i treverket på jakt etter mat. Dette har hakkespettene holdt på med i mange år.
Så lenge båten ligger i ro på stranden, vil den mest sannsynlig klare seg helt fint veldig lenge. Men prøv å utsette den for litt stress, skyv den ut på vannet og krev at den skal frakte deg trygt i havn på den andre siden....
Er det vannets skyld hvis båten synker?
Var det min skyld?
"Dere vil nok erfare at mange av pasientene som kommer til dere, vil forklare at det er stress som er årsaken til at de er syke. Men dere må vite at det er ikke stressets skyld at du er syk. Stress er derimot en fabelaktig indikator på hva som er ditt svakeste ledd."
Jeg levde lenge med denne setningen kvernende i hodet. Det var min lærer som sa det en gang i løpet av det første utdanningsåret mitt til biopat, og det provoserte meg litt. Jeg hadde selv vært syk i fem år med alvorlige symptomer på utbrenthet, og jeg var ganske sikker på at det var på grunn av nettopp stress. Som lærer hadde jeg rett og slett jobbet alt for hardt. Punktum.
På daværende tidspunkt mente jeg selv at jeg var helt frisk igjen, og det var hovedsaklig fordi jeg hadde endret livsstil.
Klart det var stress som hadde gjort meg syk. Jo mer jeg tenkte på det, dess sikrere ble jeg på at min kloke, suksessfulle lærer, med 30 års erfaring som utdannet naturterapeut bak seg, mest sannsynlig ikke hadde forstått akkurat mitt tilfelle.
Jeg spiste sunt, trente litt innimellom og var slank og sterk. Hva skulle ellers grunnen til utbrentheten være? Og hvis det ikke var stressets skyld, mente hun at det var min skyld?
Jeg er ganske sikker på at det kun var takket være den store respekten og kjærligheten jeg hadde, og fortsatt har, for denne læreren at jeg ikke umiddelbart forkastet hele påstanden om at stress ikke hadde skylden for sykdom. Heldigvis. I tillegg ble jeg også heldigvis så provosert at jeg etterhvert spurte hva hun mente.
"Må du være "flink" for å føle deg frisk?", spurte hun. Altså: ble jeg raskt dårlig dersom jeg hoppet over trening, meditasjon og veldig sunt (trodde jeg på den tiden) kosthold? Jeg måtte innrømme at det stemte. I tillegg hadde jeg svært lite ytre stress i livet mitt. Jeg jobbet ikke lenger, men tok kurs jeg interesserte meg for og en ny, spennende utdannelse.
Hun konkluderte med at hvis jeg måtte være konstant "flink" for å ikke bli dårlig igjen, hadde jeg ikke så god helse som jeg påsto. Og ettersom jeg åpenbart ikke lenger jobbet for hardt og hadde eliminert nesten alt hverdagsstress, hvorfor skulle jeg bli syk igjen hvis det var stress som hadde skylden?
Tillat deg å være skyldfri
Det er klart at stress kan være den utløsende årsaken til sykdom. Men dersom du i utgangspunktet har en kropp med sterk helse og i god balanse, vil du tåle stress helt fint.
Dersom mennesker generelt ble syke av stress, ville alle mennesker som stresser mye bli syke. Men jeg kjenner mange eldre mennesker med store traumer fra oppveksten, krevende livslange jobber og flere barn, som ikke er utbrent, har ME, fibromyalgi eller kreft. Mennesker blir altså som hovedregel ikke syke av stress.
Foto: Yuganov Konstantin/Shutterstock.com
Hvorfor blir du syk da? Du spiser kanskje stort sett som helsemyndighetene anbefaler, du er ganske aktiv på jobb og bruker resten av energien din på barn, partner, rydding og klesvask. Hvorfor sliter du, i likhet med så mange andre med overvekt, energiløshet eller autoimmune sykdommer?
Det kan være flere svar på dette spørsmålet, men her er det vi har til felles:
Først og fremst: Skyldfordeling har aldri hjulpet noen. Er det vannets feil at båten synker, er det hullenes feil, hakkespettens feil eller din feil for at du malte i hakkespettenes yndlingsfarge?
Det handler ikke om skyld. Alle parter i denne fortellingen gjør det de føler er riktig og naturlig for dem. Det eneste som er viktig her, er at vi tar noen grep for å forhindre katastrofen som må komme.
Det fungerer nemlig litt på samme måte med kroppen som det gjør med båten. Er den frisk og i balanse, tåler den helt fint å bli utsatt for de belastningene som gjerne dukker opp når man skal komme seg gjennom et langt liv. Dersom den blir utsatt for mikroorganismer eller substanser som til stadighet skader den ved å for eksempel lage lakk tarm, vil den ikke like godt tåle disse belastningene. Mest sannsynlig har du også på en eller annen måte tiltrukket deg "skadedyr" eller andre skadelige stoffer som kontinuerlig jobber med å bryte deg ned på innsiden.
Nå må du ta stilling til følgende: dersom kroppen er båten og livet er havet, vil du helst løse problemet ditt ved å øse underveis? Det vil åpenbart bli mye øsing, ettersom vannet hele tiden fortsetter å renne inn i båten, og hakkespettene vil trolig også gjøre problemet ditt større underveis. Du kan selvfølgelig håpe på at hakkespettene slutter å hakke i båten av seg selv, men jeg ville ikke satt penger på det.
Et annet alternativ er at du kan gjøre ditt beste for å tette hullene. Du kan tilføre båten det den trenger av materialer slik at den den ikke lenger tar inn vann. Problemet ditt nå vil være at hakkespettene fortsetter å hakke i båten hver gang de blir sultne, og du må resten av reisen ha fokus på å alltid tilføre materialer som holder båten din flytende.
Det var denne kategorien jeg befant meg i da jeg startet min utdannelse til terapeut, og trodde jeg var frisk.
Det siste alternativet, som også er det jeg på det sterkeste vil anbefale, er at du identifiserer det som stadig skader båten og får det fjernet. Deretter bruker du de rette materialene for å tette hullene i båten. Jeg er ikke egentlig et båtmenneske, men som glad amatør vil jeg mene at du nå har en god sjanse til å få en langt mer behagelig reise over havet.
Det eneste du nå trenger å gjøre, er å passe på at nye skadelige påvirkninger ikke får kontroll over båten. Med andre ord: Du finner en livsstil som sikrer deg en fortsatt sterk helse ved å holde skadelige substanser unna samtidig som du får jevn tilførsel av tilskuddene du trenger for å vedlikeholde kroppen på best mulig måte.
De fleste trenger hjelp til å identifisere hva det er som skaper problemer i kroppen. Det å finne frem i jungelen av kosttilskudd og gode byggmaterialer for kroppen er også en kunst som nok er forbeholdt spesielt interesserte.
Hvis du tenker det er på tide at din kropp blir kvitt det som skader den mest, slik at den får både ro og ressurser til å bygge seg selv opp igjen, vil jeg anbefale deg biopati. Det hjalp meg, og har igjen gitt meg muligheten til å hjelpe mange andre.
Hvis du er litt nysgjerrig på om biopati kan være noe for deg, kan du lese mer om det her.