Semmelweis var assistentlege ved klinikken for fødselshjelp i Wien. Det var kjent at dødeligheten i hans avdeling, hvor leger og medisinstudenter arbeidet, var høyere enn i den andre avdelingen, hvor jordmødre ble utdannet. Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av pasienter som var død i barselseng. Med uvaskede hender undersøkte de deretter gravide kvinner og overførte dermed infeksjoner.
Semmelweis fikk ideen om at studentene på en eller annen måte overførte sykdom fra likene til de fødende. Han anviste sine studenter deretter til å desinfisere hendene med klorkalk etter å ha arbeidet med likene, et virkningsfullt tiltak som reduserte dødsraten fra 12,3 % til 2-3 %.
Da personer fremdeles døde på avdelingen, skjønte han at smitten ikke kun kom fra lik, men også fra levende personer. Han innskjerpet deretter sine forskrifter til at hender skulle desinfiseres etter enhver undersøkelse. Dermed klarte han i 1848 å senke dødsraten til 1,3 %.
Tross sin suksess oppnådde hans arbeide lenge liten anerkjennelse blant andre leger. Hans studenter holdt rensligheten for unødvendig, og leger ville ikke gå med på at de selv forårsaket noen sykdom. Etter en intrige iscenesatt av hans sjef, som følte seg forbigått, måtte Semmelweis i 1849 forlate klinikken. Ignaz Semmelweis brøt etterhvert sammen, og ble i juli 1865 innlagt på sinnsykehuset i Döbling utenfor Wien.
I dag vet vi at alle mennesker kan overføre bakterier til andre, og dermed også overføre ulike sykdommer. Vi har utviklet instrumenter som tillater oss å se, og ikke minst studere bakterier med. I dag ler vi ikke av Semmelweis. Vi tenker tvert imot at hans samtidige kolleger var sneversynte, som ikke kunne akseptere denne viktige oppdagelsen fordi de ikke forsto den, selv om den ga målbare resultater.
Hvordan kunne de forstå viktigheten av hygiene? Ingen hadde noengang sett en bakterie, de visste ikke hvordan sykdom virkelig oppsto.
På samme måte ler vi i dag av for eksempel naturterapauter, healere, homeopater, kinesologer og mange flere. Mange av dem vi ler av kan vise til synlige resultater. Syke mennesker blir friske. Men, vi godtar det ikke, vi forstår det ikke og vi kan ikke måle det. Hvordan kan vi forstå viktigheten av disse behandlingene? Vi ser jo tydelig med de måleapparatene og -metodene vi har at ingenting av dette virker.
Kan det være at vi fortsatt ikke vet alt om sykdom, helbredelse og menneskekroppen? Kan det være at det finnes målemetoder vi enda ikke har oppdaget?
Det hadde vært gøy å vite hvem de ler av om 100 år. Kanskje det er mennesker som meg meg? Det kan godt hende de ler litt av meg.
Jeg tror allikevel det er verre med dem som tror vi har oppdaget det som er verdt å oppdage om mennesket, sykdommer og helbredelse. De som tror at det vi ikke kan måle eller observere med dagens instrumenter, ikke finnes.
Det er ikke så mange som vet hvem Semmelweis var, men for meg var han en ekte vitenskapsmann. Han var intelligent og godt utdannet. Han visste at han ikke hadde noen logisk forklaring på sine observasjoner, men han lot allikevel ikke det stå i veien for gjennomføringen av sin pasientbehandling.
Neste gang du konfronteres med noens uvitenskaplige, alternative tenkemåte, gi det et par sekunder og tenk på Ignaz Semmelweis. Kanskje det ikke er så dumt å vaske seg på hendene selv om du ikke ser noe møkk. Hvis du føler du har prøvd alt annet, kan det vel i alle fall ikke skade å gi det et forsøk.
