Jeg hadde en periode jeg jobbet litt som statist i serier og filmer. Det var dårlig betalt og ofte lange dager, men jeg var student og hadde ikke lenger jobb etter mange år med sykdom. Jeg hadde ikke så mange venner lenger heller. Jeg trengte noe å gjøre på dagtid. Her kom jeg naturlig nok i snakk med mange andre statister, og etterhvert la jeg merke til følgende mønster:
Annen statist: Hva holder du på med ellers?
Jeg: Jeg studerer biopati. Det er et slags studie i hvorfor sykdom oppstår og hva man kan gjøre for å unngå å bli syk, eller selvfølgelig bli frisk igjen.
Annen statist: Å ja. Jeg er egentlig aldri syk, jeg. Jeg har veldig sterk helse.
Jeg: Så deilig. Hva holder du på med når du ikke er statist?
Annen statist: Jeg er ufør.
Det samme mønsteret ser jeg hos mange pasienter. De kommer kanskje fordi de er så plaget med magesmerter, reumatisme, energiløshet eller hodepine. Mange har vært plaget i mange år, noen hele livet. De forteller at de lever egentlig sunt og har god helse. Kan det være genetisk? Kan jeg se noe i blodprøven? De er jo egentlig friske...
Jeg har tenkt mye på dette litt underlige fenomenet, det at mange kronisk syke mennesker ser ut til å ha glemt at de er nettopp det: syke. Faktisk husker jeg det også fra da jeg hadde veldig dårlig helse selv, at jeg anså meg selv som ganske sterk. Jeg var aldri syk, og med det mente jeg at jeg sjelden hadde feber eller omgangssyke. Det faktum at jeg kunne bruke hele dagens energikvote på en tur i butikken, ofte lå på gulvet fordi jeg ikke kom frem til sofaen før bena sviktet, og på ingen måte klarte å komme meg på jobb, det telte liksom ikke.
Sykdom er noe vi kan få og ha en periode. Det skal ikke være noe vi er permanent. Tegnene vi ser på det vi regner som sykdom, er ofte et tegn på at kroppen fungerer som den skal. Det er for eksempel ikke de fremmede bakteriene som lager feber. Det er en sunn kropp som lager feber ved at hjernens temperatursentral skrur termostaten litt opp. Den høye temperaturen svekker de fremmede bakteriene og styrker våre egne immunceller. Feber gjør også at du ligger i ro mens kroppen får satt alle ressurser inn på å bli frisk. Hva betyr det hvis du aldri blir syk og aldri får feber? Mest sannsynlig at helsen din er for dårlig til at kroppen kan bruke verdifull energi på hele denne feberprosessen. Bakterier kommer fortsatt inn, men kroppen vurderer at de fremmede mikroorganismene er mindre viktig å ta seg av enn viktige organer. Det krever nemlig mye energi å holde for eksempel leveren i gang. Du har ikke råd til å bruke ressurser på å lage feber.
For min egen del tror jeg det handlet om at på ett eller annet tidspunkt etter at legen kalte meg utbrent første gang, ble det vanlig for meg å være syk på akkurat denne måten. Etter å ha gått med de samme symptomene i måneder og år, ble dette normalen, det var en vond og slitsom normal, men det var den jeg var. Jeg hadde blitt til sykdommen min. Jeg er også ganske sikker på at jeg etter overraskende kort tid hadde glemt hvordan god helse egentlig føles.
Når vi har vært syke en stund vil vi helst sitte så mye som mulig i ekkokammer. Det blogges, skrives på sosiale medier og snakkes på forumer med andre som er like syke. "Jeg er syk!" sier vi til verden, og håper at noen vil svare og hjelpe. "Ja, du er syk, og det er jeg også!" ropes det tilbake i ekkokammeret på sosiale medier. "Jeg har prøvd alt og ingen forstår hvordan jeg har det!" roper vi, og ekkokammeret roper tilbake at det stemmer. Du er syk, du kommer ikke til å bli frisk, det er ingen hjelp å få og ingen forstår hvordan det er.
Hvem er du uten sykdommen? Det husker du ikke, det er så lenge siden at den personen finnes kanskje ikke lenger.
Det kan være vanskelig å ta tak i helsa si når man har hatt langvarige plager. Og min erfaring er at det aller vanskeligste ofte er tanken på å bli frisk. Det høres kanskje merkelig ut, men det er faktisk ikke så rart. For hvem er du hvis du blir frisk? Du har vært syk i 5 år, 10 år eller kanskje lenger. Har du tenkt over hvor mye et menneske kan forandre seg på 10 år? Hva om du finner ut at du ikke lenger er den du tror du er? Da du var yngre elsket du å tegne og drive med friidrett, og du drømte om å bli lege. Vennene dine likte det samme som deg.
Hva nå? Du føler kanskje at du er for gammel for å begynne på et medisinstudie, og vil du egentlig fortsatt det? Du har ikke trent på mange år og mange av vennene dine er en del av ekkokammeret du har satt deg selv i. De er kanskje også syke, og det er det dere har til felles. Hva om du blir frisk og finner ut at du er ganske alene, ensom. Hvordan skal du tjene penger? Du har kanskje ikke jobbet på mange år, og hva om du ikke klarer det allikevel? Hva om du blir syk igjen?
Alle mine venner med dårlig helse sier at de vil gjøre hva som helst for å bli friske. Allikevel ser jeg at de færreste gjør det....altså hva som helst. De vil ofte ikke kutte ut sukker en gang. Hvorfor? Jeg vet ikke, men jeg gjetter på at svaret ofte kan finnes et sted i teksten over. Det er det intelligente mennesket som vil bli friskt, men innerst inne hører man ekkokammeret hviske "du blir aldri frisk, du er syk, det er sånn du er".
Hvorfor skriver jeg om dette?
Fordi det er viktig! Fordi jeg ønsker av hele mitt hjerte at når du som har vært syk i mange år leser dette så gir det deg det motet du trenger til å ta det første skrittet mot et et liv med mer helse, energi og mer glede.
Jeg unner deg så inderlig å bli kjent med det mennesket som gjemmer seg bak sykdommen. Kanskje du aldri blir helt frisk, eller kanskje du blir det. Det som er helt sikkert er at du kan bli bedre!
Du er nemlig ikke sykdommen din, du har bare båret den lenge og du kan trenge hjelp til å legge den fra deg. Når du legger ned sykdommen kommer du til å finne igjen deg selv, og jeg tror at du fort kan komme til å elske den du finner.
Den dagen du bestemmer deg for å ta sjansen på å ta det første store og vanskelige skrittet på veien for å finne igjen din egen helse, energi og kanskje til og med livsglede, da anbefaler jeg at du sjekker ut noen holistiske alternativer. At du finner en løsning som tar hensyn til hele deg. For meg, og for mange andre er biopati det rette. Kanskje det er noe for deg også?
Du kan lese mer om Biopati i blogginnlegget "Biopati - kort fortalt"