Skrevet av Fride Aasen, for Tunsberg Medisinske skole. Publisert med hennes tillatelse.
Biopati eller biologisk medisin, er en naturmedisinsk behandlingsmetode som baserer seg på å gjenopprette balanse og likevekt i menneskekroppen. For å skape sunnhet og helse anvendes naturlige og bivirkningsfrie midler og behandlingsmetoder.
Foto: PattPaulStudio/Shutterstock.com
Metoden består først og fremst av en solid teori om hvorfor sykdommer utvikles, basert blant annet på prinsipper fra tradisjonell klassisk naturmedisin. Når en biopat gir råd om hvilket kosthold og naturpreparater en pasient skal ha, er det basert på denne teorien om hvorfor og hvordan sykdommer oppstår. Alle pasienter behandles individuelt basert på personens sykehistorikk og medfødte konstitusjon.
Helse – homøostase
Biopati mener at mennesker ikke får sykdommer tilfeldig, men utvikler disse via en kombinasjon mellom arvelig disposisjon og påførte belastninger. Fra naturens side, har vi mennesker en sterk evne til å opprettholde sunnhet, selv om vi har litt forskjellige forutsetninger via vår genetiske disposisjon.
Organer som hormonsystem, det autonome nervesystem, fordøyelse og avgiftning passer kontinuerlig på at vi har det bra og føler oss vel.
Kroppen vår har altså en sterk evne til selvregulasjon, tross alle belastninger vi utsetter den for. Denne evnen til å opprettholde balanse kalles regulasjon, og balansen kalles homøostase. Så lenge kroppens organfunksjoner opprettholder homøostase seg i mellom, og cellen med sine omgivelser – har vi det bra.
Belastninger – antihomøostatiske faktorer
Men, kroppen vår har selvfølgelig en grense for hvor mye den tåler. Ved for mange belastninger kan homøostasen brytes. Belastninger kan komme fra både kjemiske (forgiftninger og mangel på næringsstoffer), mikrobiologiske (bakterier, virus og sopp), fysiske (livsstil, skader) og psykiske faktorer (stress, angst og depresjoner), samt arv. Vi kaller disse belastningene med et fellesuttrykk for «antihomøostatiske faktorer» (AHF).
• Helse = Antihomøostatiske faktorer < kroppens regulasjonskapasitet
• Sykdom = Antihomøostatiske faktorer > kroppens regulasjonskapasitet
Adaptasjon - tilpasning
Når kroppen blir belastet mer enn den klarer å ordne opp i selv, prøver organismen å tilpasse seg den belastede situasjonen ved å opprioritere enkelte organfunksjoner. Når enkelte funksjoner over tid blir opprioritert, må nødvendigvis noe annet nedprioriteres. Tar for eksempel fordøyelsen mer energi enn forventet, for eksempel ved mangelfull nedbrytning og dårlig bakterielt miljø, blir som regel avgiftning nedprioritert.
Må avgiftning opprioriteres, som for eksempel ved alkoholinntak, blir fordøyelsen nedprioritert. Dette valget overstyres av kroppens innebygde regulasjon, for at organismen ikke skal kollapse. Har du en budsjettpost som tar uforholdsmessig mye utgifter, må det bøtes på ved å spare inn på noe annet. Ellers kollapser hele økonomien. Organismens behov for opprioritering og nedprioritering ved belastninger, kalles for adaptasjon eller tilpasning. Man tilpasser seg en annen funksjon enn det som var tiltenkt fra naturens side, for eksempel ved galt kosthold og livsstil m.m.
Kroppen har flere nivåer av tilpasning som kalles «adaptasjonsfaser», og som den gjennomløper i sitt forsøk på å beskytte seg fra ytre og indre belastninger. Alt ettersom hvilke symptomer man har, kan en trent biopat, vurdere hvilke organsystemer som har blitt belastet og hvilket nivå en sykdom eller lidelse befinner seg på. Dette er viktig å vite for å gi riktige helseråd.
Sykdomsårsak
Innen biopati mener man at en av de viktigste årsakene til sykdom finnes i forholdet mellom menneskekroppen og alle dens mikroorganismer. Vi har flere bakterier i kroppen enn vi har celler. Mesteparten av disse er livsviktig for vår overlevelse, som for eksempel den vennligsinnede bakteriefloraen i tarmsystemet.
Kunnskapen om hvordan og hvorfor mikroorganismer kan forårsake kroniske degenerative sykdommer kalles immunterapi eller symbioseterapi innen biopati. Det kan omfatte kroniske infeksjonsfokus (tenner, mandler, bronkier, mellomøre, bihuler, underliv, urinveier osv.), dysbiose i fordøyelsen, generelt svekket immunforsvar og svekket evne til avgiftning.
Immunterapi består av forskjellige produkter som kan regulere immunforsvaret vårt og fjerne dysbioser og kroniske infeksjonsfokus. For varige resultater må også det indre biologiske miljøet i kroppen forandres da mikroorganismene påvirkes direkte av dette. Kost og ernæring er viktige faktorer i dette arbeidet, og en viktig del av en biopatisk kur. Forskjellige typer mikroorganismer krever nemlig forskjellig miljø for sin vekst og utvikling. Ønsker man å skape gode forhold for de snille bakteriene, må det avspeiles i det vi putter i oss av mat og drikke.
Men en ting er hva vi spiser, en annen hva vi fordøyer. Kosten vår må altså tilpasses hver person og dennes evne til å bryte ned, omsette og ta opp næring. Fordøyelsens rolle for helsen blir spesielt klar når man ser hvilken betydning mikroorganismer i tarmsystemet har for hele kroppens helse (1,2,3,4). Når gamle infeksjonsfokus og toksiner fra vev renses ut, trenger man som regel å understøtte avgiftningsorganene. Hos hver enkelt pasient kan man finne individuelle ubalanser. Depoter av toksiner blir gjerne lagret i kroppens vev, for ikke å havne i blodet hvor det ville gjort mer skade. Før regenerering kan skje, må kroppen derfor bli kvitt toksiner og stoffer som belaster organismens funksjoner. Vi må rydde før vi begynner å pusse opp. Til dette anvender biopati urtemedisin.
Hos Biopaten
En biopat bruker god tid ved en førstegangskonsultasjon. Ved en grundig oppsatt anamnese (nedtegnelse av sykehistorie) og diverse analyser vil en biopat kunne stadfeste en pasients adaptasjonsfase, eventuelle infeksjonsfokus og hvilke organer som trenger regulasjon.
Etter nøye vurdering av hva kroppen trenger for å sette i gang en regenerasjon (motsatt faseforløp), settes det opp en behandlingsprotokoll.
Denne må inneholde råd som minsker de antihomøostatiske faktorene og samtidig styrker kroppens evne til regulasjon. Behandlingsprotokollen skal altså inneholde naturprodukter og råd om livsstilsendringer som gjør at kroppen regenereres og gjenoppretter balanse og sunnhet. Dette inkluderer kostholdsendringer, kosttilskudd, immunterapi og urtemedisin.
En biopat er grundig i sitt arbeid med å sette sammen midler og råd, da alle produktene som gis skal være nøye samstemt med hverandre for å ha den ønskede effekt.
Analyse og behandlingsmetoder
For å finne mest mulig ut om en pasients helsetilstand, er det til stor hjelp med diverse analysemetoder som belyser de ubalanser som har ført til de symptomer som klienten lider av.
Symptomene i seg selv er ofte ikke nok for å avdekke de underliggende årsaker. Analysemetodene irisanalyse og mørkefeltsmikroskopi er begge metoder som belyser dypere årsaker til diverse symptomer.
Biopaten bruker flere analysemetoder, blant annet:
• Mørkefeltsmikroskopi
• Koagulert blodtest
• Polysantest (blodtest)
• Irisanalyse
• Matintoleransetester
Behandlingsmetoder som fotsoneterapi og øreakupunktur er verdifulle tilskudd til en kur som pasientens selv administrerer. De er begge med på å hjelpe kroppen til bedre avgiftning og regulering av indre organfunksjoner. I tillegg kommer den informasjonen terapeuten får ved å analysere reflekspunkter under foten og i øret som verdifull informasjon i det å vurdere fremgang hos pasienten.
Resultatet av analysene skal indikere hvilken behandling som er nødvendig. For å styrke kroppen og gjenopprette balanse, anvender en biopat:
• Kosthold og kosttilskudd
• Urtemedisin
• Immunterapi-symbioseterapi
• Diverse behandlingsmetoder som fotsoneterapi og øreakupunktur
Skrevet av Fride Aasen, for Tunsberg Medisinske skole. Publisert med hennes tillatelse.
Kilder:
1. Normal gut microbiota modulates brain development and behaviour: http://www.pnas.org/content/108/7/3047.full.pdf&
2. Forgiftet innenfra:
3. Bakterier, dødelige og nødvendige: https://www.apollon.uio.no/tema/bakterier/
4. Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen: http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html