Skrevet av Fride Aasen, forkortet og publisert med hennes tillatelse. Hele artikkelen kan leses på bloggen til Tunsberg Medisinske skole
Både moderne medisin og tradisjonell naturmedisin har samme mål, nemlig å gjøre mennesker friske. Til tross for dette har forholdet mellom de to retningene vært preget av sterke motsetninger og liten åpenhet mot hverandre. Som naturterapeut gjennom snart 30 år har jeg ofte hørt og lest om mitt eget fag «men det er jo ikke forsket på…», eller «nå har man funnet ut at naturmedisin ikke virker». Så da er det vel sånn da, eller?
Jeg har like ofte hørt naturterapeuter forkaste interessante forskningsresultater med den holdningen at «de vil sikkert ikke at noe av det vi driver med skal virke». Så da er det vel sånn da, eller?
Det er på høy tid at flere setter seg inn i hva forskning virkelig er, og hvilke muligheter og ikke minst begrensninger som finnes i forskningen. Dette er avgjørende om vi ønsker å være med på debatten om hva som virker og ikke virker.
Foto: PattPaulStudio/Shutterstock.com
Evidensbasert kunnskap Med ordet «evidens» menes at noe er klart, innlysende og opplagt.
Ordet «evidence» på engelsk oversettes til norsk med «bevis». Men på engelsk skiller man mellom ordet evidence og proof. Proof er nærmere det vi på norsk mener med bevis, mens evidence er et svakere uttrykk som vi kaller empirisk belegg.
Ordet evidens er et fremmedord i Norge. Det internasjonale ordet evidensbasert kalles på norsk kunnskapsbasert. Det høres jo bra ut, men problemet oppstår når man skal oversette det engelske uttrykket «evidence-based knowledge». Man har jo allerede oversatt evidence med kunnskap. Det høres litt dumt ut og kalle noe «kunnskapsbasert kunnskap». Derfor har man i Norge oversatt uttrykket med «forskningsbasert kunnskap». Så har plutselig ordet evidens blitt det samme som forskning (1).
Cochrane Collaboration Archibald Leman Cochrane (1909-1988) var en engelsk lege som lenge hadde gått med ideen å reformere medisinsk praksis. I sin bok «Effeciveness and Efficiency» retter han et kritisk blikk mot den daværende medisinske praksis som han mente var mer dominert av tradisjoner og ekspertvelde enn av forskningsbasert kunnskap. Han mente at gode og velprøvde metoder ikke ble forkastet selv om forskning viste at de ikke lenger gav resultater. Det betød at man kunne fortsette å gjøre samme feil med utdaterte og lite effektive metoder.
Et annet problem er det faktum at legene må holde seg oppdatert på all gjeldende forskning når de skal basere sine valg på forskning og ikke lenger på egne subjektive erfaringer. Så tidlig som i 1992 måtte hver lege lese 17 studier hver dag for å holde seg oppdatert. I dag har det tallet steget betraktelig og ingen lege har tid til å lese gjennom alle relevante studier for å holde seg oppdatert.
Man løste det problemet ved å sammenfatte studier til meta-analyser slik at flere analyser kunne bli gjengitt på en side. En side pr dag kan en lege fint lese.
Men noen må jo produsere disse meta-analysene. Såkalte «knowledgebrokers» (kunnskapsmeglere) har som sin eneste oppgave å gjennomgå analyser og koke dem ned til en side. De utfører en viktig jobb for legene (a rigorous methodological review of the available evidence) da de jo ikke har tid til dette (1).
Gjennom et internasjonalt nettverk (Cochrane og Campbell Collaboration) samordnes forskningen. Cochrane presenterer seg selv slik: International not-for-profit organisation preparing, maintaining and promoting the accessibility of systematic reviews of the effects of health care (2).
Noen sitter altså å bestemmer hva legen skal vite om forskning. Når legen sier til deg at forskning viser at det du holder på med bare er tull, har han høyst sannsynlig ikke lest eller hatt anledning til å vurdere dette selv ut fra de opprinnelige studiene, men fått en ferdigprodusert mening fra andre.
Disse andre har kun som jobb å gå gjennom studier og velge det de anser som relevant, og har ingen subjektiv erfaring i det å behandle pasienter til daglig.
RCT-studier En av de mest brukte forskningsmetodene er RCT-studier (randomiserte kontrollstudier). Metoden går ut på at mennesker med en spesiell diagnostisert sykdom tilfeldig blir satt i to grupper hvor en av gruppene blir gitt den sanne behandling (verumsgruppe) og den andre placebo eller ingen behandling. Ingen av deltakerne i studien vet hva de får. Om studien skal ha «statistisk signifikans» (virke) må den gjentas flere ganger med likt resultat.
Man stiller gjerne ett spørsmål som er ment å ha et ja/nei svar. For eksempel «virker et gitt middel på en gitt sykdom. Gjennom gjentatte forsøk skal altså dette resultatet kunne reproduseres.
På grunnlag av dette sitter noen og selekterer ut studier og lager korte resymeer av disse studiene som siden gis til legene (1).
Hva er naturmedisin Det finnes i dag mange forskjellige naturmedisinske behandlingssystemer. På overflaten kan de synes forskjellige, men ved å gå dypere inn i hvert enkelt system finner man sterke likhetstrekk. Disse likhetstrekkene omfatter den grunnleggende tanken om hvorfor sykdommer i det hele tatt utvikler seg og hvilke kriterier som er forutsetningen for helse.
Naturmedisin er forståelsen om hva helse er, og hvorfor sykdommer utvikler seg.
Med naturmedisin mener vi et behandlingssystem som setter kroppen i stand til å helbrede seg selv. For å kunne kalles et naturmedisinsk behandlingssystem skal metoden kunne teoretisk forklares ut fra et helhetssyn hvor alle aspekter av mennesket tas hensyn til. Det er et helhetlig system i seg selv hvor man behandler hele mennesket og ikke kun symptomer.
Hva man behandler med (urter, kost, kosttilskudd, fotsoneterapi, homøopati osv) kommer i annen rekke og vil nødvendigvis forandre seg fra kultur til kultur og fra tidsepoke til tidsepoke.
Hvert menneske er født med en innebygd livskraft som er selvopprettholdende og selvregulerende. Det er menneskers egen livskraft som helbreder sykdom. Sykdom oppstår kun når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen tilpasningsevne eller evne til å opprettholde homøostase (balanse). Sykdom utvikler seg i forskjellige faser, fra det ytre til det indre plan. Dette for å beskytte organismens viktigste indre funksjoner. For å sette i gang en regenerasjon må sykdomsprosessen reverseres, fra det indre mot det ytre. Sykdom er kroppens måte å gjenopprette homøostase – som er en forutsetning for alt liv.
Utøvende naturmedisin er enhver behandlingsform som styrker menneskets iboende selvhelbredende krefter med så bivirkningsfrie metoder og produkter som mulig, samt fjerner de belastninger som hemmer menneskets selvhelbredende krefter.
Naturmedisinsk behandling må alltid skje etter individuelle behov, da behandlingens eneste formål er å gjenopprette homøostase, og dette vil være forskjellig fra person til person.
Allerede nå vil den våkne leser ane at det er noe som skurrer mellom dagens forskning og naturmedisin. For hvordan skal man behandle individuelt når man bruker RCT-studier?
Eksempel fra hverdagen
Pasient A: Kvinne 38 år kommer til naturterapeut med smerter i høyre kne. Hun blir spurt av naturterapeuten om hun har/har hatt noen andre plager og svarer følgende:
Som liten hadde hun gjentatte halsinfeksjoner og ørebetennelser. Fikk mye antibiotika fra alder 1 år og til ca 10 år. Fikk senere problemer med fordøyelsen og dette har fulgt henne gjennom hele livet. Det veksler mellom treg og løs fordøyelse, samt oppblåsthet etter maten.
Hun blir også ofte trett (mer enn vanlig) etter at hun har spist. For ca 5 år siden begynte hun å få udefinerbare smerter i muskler og ledd, spesielt skuldre og knær, noen ganger høyre hofte. Nå har smerten i kneet blitt plagsom slik at hun må være borte fra jobb.
Kvinnen er lettere overvektig, men dette er ikke et tema for konsultasjonen. Når spurt om kosthold svare hun dette:
Er sukkeravhengig, spiser sjokolade hver dag. Siden hun er såpass ofte trett, går det med en del brødmat da hun ikke orker å lage middag hver dag. Passer seg for fett, og spiser/drikker lett-produkter. Liker ikke fisk, spiser det ikke regelmessig. Grønnsaker begrenser seg til salat, agurk og paprika på brødskiven. Drikker mye kaffe for å få mer energi.
Pasient B Mann 28 år kommer til naturterapeut med smerter i høyre kne. Han blir spurt av naturterapeuten om han har noen andre plager og svarer følgende:
Har ingen andre vesentlige plager. Trener regelmessig. Kjører snowboard om vinteren og har ikke tatt hensyn til en skade han pådro seg for et 5 år siden. Kneet ble bedre utenom sesongen, men har ulmet opp i løpet av vinteren og nå i det siste blitt mye verre.
Når spurt om kosthold svare han dette: Har i oppveksten spist bra så lenge han bodde hjemme. Har foreldre som er opptatt av kosthold og helse. Etter flyttet for seg selv har det blitt en del ferdigmat og litt lite grønnsaker. Tar noe proteintilskudd i forbindelse med trening, men ikke regelmessig.
Pasient C Mann 56 år kommer til naturterapeut med smerter i høyre kne. Han blir spurt av naturterapeuten om han har noen andre plager og svarer følgende:
Ingen andre plager, har vært frisk hele livet. Trener mye og har akkurat syklet «Birken». Fikk smerter i kneet etter dette som var for 2 uker siden. Ikke problem med kneet før dette.
Tar tran og multivitamin. Spiser sunt, mat laget fra grunnen. Har sammen med konen for noen år siden startet kostholdsendringer med fokus på nok fett, mye grønnsaker og nok proteiner. Prøver å spise litt økologisk.
Behandling med naturmedisin Så hvordan behandler en naturterapeut disse tre pasientene? En ting er sikkert – de behandles ikke likt selv om de går til samme terapeut.
De fleste av oss husker med skrekk og gru NRK-programmet «Folkeopplysningen» hvor programlederen sendte forskjellige mennesker til terapeuter og lot de prøve 1 behandling hvor selvfølgelig ikke pasienten ble bedre og hvor konklusjonen var at metoden ikke virket.
Om man skal behandle etter naturmedisinske prinsipper skal man finne årsaken til at kroppen har utviklet sykdommen. Har en pasient smerte i et ledd hvor mest umiddelbare årsak er en inflammasjon, er det ikke nok å finne et inflammasjonsdempende middel. Nei, du skal finne ut hvorfor kroppens immunsystem reagerer med en inflammasjon – og fjerne denne. Du skal skjønne kroppens språk og jobbe sammen med kroppen om å finne ut hvorfor den gjør som den gjør. En inflammasjon er en form for beskyttelse sett ut fra kroppens forsvarssystem, så hva er det den tror den må beskytte seg mot?
Å finne ut det er min oppgave som naturterapeut.
Pasient C er den eneste som ved Folkeopplysningens metode har noen som helst mulighet til å få en positiv endring av 1 behandling, men også det er lite trolig grunnet hans alder. Hadde pasient B hatt pasient C sine plager, kunne 1 behandling kanskje vært nok. Pasient A hadde garantert ikke blitt bra av noen form for naturmedisin med 1 behandling. Her ville vi måttet blant annet endre kosthold og behandlet dysbiose i tarmsystemet samtidig med regulering av immunforsvaret, før man behandler smerten i kneet.
RCT-studier og naturmedisinske metoder Behandles pasienter ikke likt, kan man heller ikke anvende RCT-studier som er den mest brukte forskningsmetoden innen helse. Man behandler ikke pasienter likt innen naturmedisin når man finner at det er forskjellige årsaker til problemene.
Husk at i RCT-studier blir deltakerne plukket ut tilfeldig til de to forskjellige gruppene (placebo eller virkelig medisin). Hverken de som er med i studien eller forskerteamet vet hvem om får hva.
Da har man eliminert det viktigste innen naturmedisin: å sette pasienten i sentrum og behandle ut fra hennes/hans historikk, ikke bare symptom.
Men tenk deg hvor flotte disse metodene er om du anvender en metode/medisin som ikke tar hensyn til kroppens egen regulasjon, men overstyrer denne. Da vil du helt enkelt lage en statistikk over hvordan denne medisinen virker. Da er det medisinen som virker uansett hvem som tar den.
Er da forskning helt galt ved naturmedisinsk behandling? Nei det er det ikke, men problemet for oss naturterapeuter er når forskere anvender metoder som ikke er egnet, og siden publiserer i sine studier med at metoden ikke virker.
Når det gjelder naturmedisin er man nødt til å utvikle relevante metoder som baserer seg på naturmedisinens prinsipper.
På den annen side er det viktig for naturmedisinen å hele tiden oppdatere ny kunnskap og bli kvitt det som ikke virker. Det er like viktig for naturmedisin, som ofte bruker metoder som ble utviklet for flere hundre år siden. Da er det viktig å kunne tenke objektivt. Vi kan ta opp et av naturmedisinens viktigste prinsipper:
Sykdom oppstår når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet (4).
I og med at menneskers miljø og livsstil har forandret seg betraktelig fra både
steinalderen og den tiden Tradisjonell Kinesisk Medisin ble utviklet til nå, kreves det at vi inkluderer den forandringen i nåtidens naturmedisinske metoder.
Så naturterapeuter er også nødt til å tenke objektivt og kunne endre/forbedre sine metoder i forhold til den realiteten vi lever i. Det er viktig å kunne bevare helhetssynet på samme tid som man kan endre seg til den verden vi har i dag.
Cochrane-instituttene inkluderer ikke all forskning Det et er liten tvil om at Archibald Leman Cochrane ønsket en forbedring og at intensjonen hans var god, men har det skjedd? Det er et spørsmål mange burde stille seg.
Det finnes nemlig mange studier som bekrefter naturmedisinske metoder. Når legen sier til deg at det ikke finnes forskning som viser…. henviser han til Cochrane-instituttet hvor det sitter noen og siler ut resultater. Men det finnes en mengde andre publiserte studier som aldri når legens pult. Disse studiene er like relevante for å finne «bevis». Her tenker jeg spesielt på alle de studiene som viser betydningen av kroppens bakterieflora for kroppens helse (5, 6). Noe mer naturlig enn kroppen bakterieflora skal du lete lenge etter, bakteriefloraen er meget viktig for å opprettholde kroppens homøostase. Det lærte jeg allerede for 30 år siden.
(Skrevet av Fride Aasen, forkortet og publisert med hennes tillatelse. Hele artikkelen kan leses på bloggen til Tunsberg Medisinske skole)
Kilder:
1. Skaftnesmo, T (2013): Evidensbasering, det nye sannhetsmaskineriet. Paradigmeskifte forlag.
2. Bick, E (2002): Klassisk akupunktur. Mnemo Forlag.
3. Maciocia, G (1989, rev 2005): The Foundation of Chinese Medicine. Churchill Livingstone.
4. Wienberg Nielsen, K (1991): Regenerasjon, den annen vej til sunnhet. Forlaget Logos.
5. Fjordgaard, M og Lydeking-Olsen, E (2005): Fordøyelse en fornøyelse. Klitrose forlag.
6. Enders, G (2015): Sjarmen med tarmen, om et av kroppens mest undervurderte organer.