Alle har møtt dette barnet. Noen er til og med foreldre til det. Dersom man attpåtil er foreldre som er opptatt av sunt kosthold, er det lite som er mer frustrerende enn dette barnet.
Jeg er mor til et sånt barn, og derfor vet jeg hvor irriterende det er når noen kommer med et løsningsforslag som viser at de på ingen måte vet hvor frustrerende vanskelig det kan være å få et barn til å spise.
Da jeg ble mor i 2004 ble jeg samtidig ekstremt opptatt av kosthold. Mine barn skulle ikke ha raffinert sukker, ikke is, ikke godteri, ikke melkeprodukter, ikke raffinert mel, ikke sprøytede grønnsaker eller frukt, ikke uøkologisk kjøtt, ikke mat som var halv- eller helfabrikat. Mine barn skulle drikke greens og alger og få i seg nok med fettsyrer. Jeg kunne ofte si til barna «Dette koser vi oss ikke med, vi bare teller til tre og drikker!», og barna drakk.
Så kom det altså en dag da det ene barnet sluttet å spise alt som var grønt (eller noen annen farge for den saks skyld) og bare ville ha havregryn eller knekkebrød med geitost. Vi prøvde alt: lokking, skryt, kjeft, gå til sengs uten mat. Han fikk være med å lage maten, men det hjelp ikke. Vi tok bort tilgangen til det han ville ha, men det hjelp heller ikke. Vi prøvde ut alle tips og råd.
Det var et hardt slag for en som meg, som var så i overkant engasjert i kosthold og i tillegg tok en utdannelse innen helse. Jeg bekymret meg også over helsen hans. Han hadde mye vondt i magen og var plaget med atopisk eksem. "Dette er ikke bra", tenkte jeg og prøvde enda hardere å presse i ham noe planteføde.
Endringen kom en av de første helgene jeg hadde undervisning, og akkurat hadde fortalt stolt mine medstudenter hva slags kosthold vi hadde hjemme hos oss. I stedet for å gi meg et anerkjennende nikk, kikket min kloke lærer, Fride, skrått på meg og sa «husk, meningen med livet er ikke at du aldri skal klø noe sted».
Den dag i dag spiser sønnen min fortsatt ikke noe særlig grønnsaker, men jeg er ikke bekymret lenger. Han er så godt som eksemfri. Dette var det jeg gjorde:
Først og fremst tok jeg et steg tilbake og kikket grundig på meg selv. Hadde jeg glemt å kose meg? Hva var det egentlig jeg var i ferd med å lære barna mine om mat og livsstil? Jeg lagde nytt motto for kjøkkenet mitt. Jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle prøve å tvinge noen til å spise noe som helst, og det nye mottoet skulle være: HER SKAL DET NYTES!
Fra nå av var ingenting lenger forbudt på kjøkkenet, selv om jeg fortsatte med å ikke kjøpe det jeg aldri hadde hadde kjøpt før heller. For både meg selv og barna gjorde jeg mitt beste for å fjerne fokuset på hva vi ikke skulle spise, og flytte det over på hva vi faktisk hadde på kjøkkenet. Ingen skap eller skuffer var lenger forbudte eller «hellige». Vi hadde masse økologisk frukt og grønnsaker, glass med nøtter og tørket frukt lett tilgjengelig, stevia, kokosblomstsukker, ferske krydderurter som alle kunne plukke fra, økologisk havremelk og soyamelk. Vi lagde glass på glass med sjokoladepålegg og usøtet syltetøy, og vi sparte ikke på noe. Barna fikk lov til å lage kakao eller bake muffins så ofte de ville, så lenge de brukte de ingrediensene som var tilgjengelige på kjøkkenet.
Jeg kan for ordens skyld si at barnet som ikke ville spise grønnsaker ga blanke i alt dette, og ville fortsatt bare ha havregryn eller knekkebrød med geitost.
Andre skritt var å legge merke til hva barnet som ikke ville spise grønnsaker faktisk var glad i. Han var for eksempel glad i epler, kiwi, smoothier av ulik sort og kakao. Jeg begynte å lage kakao hver morgen, og i kakaoen putter jeg greens og en olje med gode fettsyrer. Jeg begynte å sende med smoothie hver dag i matpakka. I smoothien rister jeg inn litt greens, et par dråper jod og kiselgele som er god for tarmslimhinnen. Jeg lager grønnsakssupper og lar ham spise bare kraften, selv om det også ligger grønnsaker på fatet. Det viste seg at han er glad i nudler, så jeg koker kraft på bein, grønnsaker og krydder som jeg trekker glassnudler i.
Når han kommer sulten hjem fra skolen juicer vi. Vi lager en god, søt juice med økologisk eple og kiwi, og sammen med den juicer jeg også for eksempel stangselleri, spinat, agurk eller lime.
Barnet som ikke ville spise grønnsaker spiser fortsatt ikke så mye, men jeg vil tro at han alt i alt får i seg mer enn nok bra ting allikevel. Nå tar vi noen år der vi øver oss opp i å nyte måltider og mat sammen.
