Alle vet hvordan det er med skoler. La oss si at du har en skole med skikkelig dårlig miljø blant elever og lærere. Det er mobbing og konflikter, og rektor er heller ikke så interessert i å jobbe med saken. Da nytter det ikke å putte et par skikkelig snille elever inn i et noen av klassene for å bedre situasjonen. Du vet hvordan det er... vent et par måneder, så skal du se at de nye, snille elevene har blitt like ille som resten. De har tilpasset seg. De måtte mest sannsynlig det for å overleve på den nye skolen. De som ikke tilpasser seg, går til grunne.
Da jeg begynte på skolen som syvåring var jeg så nervøs at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg aner ikke hvordan jeg fremsto utad på første skoledag, om jeg virket rolig eller urolig, virket glad, sint, lei meg eller følelsesløs. Det eneste jeg er sikker på er at jeg var livredd for hva jeg skulle møte, og mest sannsynlig var jeg klar for å forsvare meg som best jeg kunne. Fight, flight or freeze!
Jeg tipper at tusenvis av barn som begynner på skolen har det på samme måte. De stiller med det forsvaret de har, det være seg knyttnever, gråt eller smil, og så går de inn i det nye miljøet sitt for å se hva de finner der. I bunn og grunn er alle interessert i det samme: å overleve. Det er miljøet barna møter på skolen som er avgjørende for hvilken overlevelsesstrategi de velger.
I følge blant annet dr Antoine Bechamp (og et stigende antall nyere forskere) fungerer bakterier på litt samme måte: "Miljøet betyr alt, mikroben ingenting".
Noen ganger når jeg snakker med pasienter merker jeg at jeg kan ha en tendens til å snakke om bakterier og andre mikroorganismer som om de er barn. Og på noen områder er vi kanskje ikke så ulike? Vi mennesker består jo tross alt av veldig mye bakterier og mikroorganismer.
Vi har faktisk helt absurd mange bakterier i kroppen, minst like mange som vi har egne kroppsceller. I tillegg er det et utall andre mikroorganismer der også.
Vi er et økosystem for bakteriene, og det ligger mange tusen, kanskje millioner års felles utvikling bak dette partnerskapet. Vi trenger hverandre.
Bakteriene har også en egenskap som vi gjerne finner litt brysom, dette er en egenskap de deler med de fleste barn: dersom det blir miljøendringer der de oppholder seg, kan de snu seg mot oss, slik at "snille" bakterier blir "slemme". Da kan de gi oss plager og sykdommer.
Dårlig miljø i kroppen gir grobunn for dårlige bakterier. Det trenger altså ikke være sånn at sykdom kun oppstår på grunn av dårlige fremmede bakterier som kommer inn i kroppen fra utsiden. Vanligvis gode bakterier som lever i et skadelig miljø, kan faktisk endre seg og bli skadelige for kroppen.
Det optimistiske i situasjonen er at det også fint kan fungere den motsatte veien. En ellers "dårlig" bakterie kan komme inn i kroppen, møte et godt miljø og endre seg. Det er fortsatt litt på samme måte som det er med barn. Hvis vi endrer miljøet i kroppen tilbake til noe godt, vil også bakteriene endre seg til å bli gode for kroppen igjen. Det nytter altså ikke å bare ta probiotika (putte et par skikkelig snille bakterier på plass i tarmen), hvis vi ikke først har endret miljøet i kroppen.
Før jeg skulle begynne på skolen fikk jeg et kort i posten. Det var håndskrevet, og i det øverste hjørnet var det festet en ekte firkløver med litt kontaktpapir. Det var fra frøken Anne, hun som snart skulle bli læreren min. Hun gledet seg til å se meg.
Da jeg sto der i skolegården første skoledag med sløyfer i håret og blomstrete kjole visste jeg at frøken likte meg, og hun hadde vært ute og funnet en firkløver som bare var til meg. Dette visste jeg da jeg ble ropt opp og måtte finne min plass i rekken av nye klassekamerater. Det samme visste nok mange av de andre i klassen min også. Alle sammen hadde nemlig fått brev fra frøken.
Allerede før hun skulle slippe inn et tjuetalls nye elever i klasserommet sitt, hadde frøken Anne gjort en innsats for å skape et godt miljø for oss. Da hun fulgte oss inn smilte hun, og klasserommet vi kom inn i var rent og pent og koselig. Jeg vet ikke hvordan alle de andre elevene hadde det, men jeg vet i alle fall at jeg følte meg mye tryggere. Sammen med frøken Anne kunne jeg være en god versjon av meg selv. Hun hadde laget klart et miljø som promoterte vennlighet hos nykommerne.
Hvordan lager du så et godt miljø i kroppen din? Hva kan du praktisk gjøre for å skape en god atmosfære i ditt eget indre, der de gode bakteriene og mikroorganismene trives slik det blir så liten sjanse som mulig for at noe skal slå seg vrangt?
Det er selvfølgelig ikke noe enkelt svar på dette. Forskjellige mennesker og forskjellige kropper trenger litt ulikt. Kanskje nettopp din kropp mangler intrinsisk faktor, og dermed ikke produserer nok B12, eller kanskje du har en kropp som produserer mindre galle enn min kropp. Kanskje du har mye amalgan i tennene. Hva vet jeg?
Det jeg vet er at noen ting har vi felles, og her er et par råd som alle kan gjøre for å bedre miljøet i sin egen kropp:
1. Drikk nok vann! Vann trengs til nær sagt alle kroppens prosesser. Vann kan ikke erstattes av noe annet. Drikk vann... kroppsvekt x 0,35 = så mange dl vann omtrent som det det du trenger om dagen.
2. Få nok søvn. Ca 8 timer er nok. Jeg beklager å måtte si det, men dette er faktisk utrolig viktig. Om natten når du sover gjør hjernen detox, og denne trenger vi! Ved for lite søvn øker sjansen for flere alvorlige sykdommer, blant annet alzheimers*.
3.Ta kosttilskudd. Som jeg tidligere har skrevet om, anbefaler jeg alle å ta kosttilskudd, og her er det som jeg anbefaler så godt som alle å ta. Bruk skjønn, når det kommer til kosttilskudd er det definitivt individuelle forskjeller. Men når det er sagt, mener jeg faktisk at dette er et slags minimum dersom målet ditt er et sunt indre miljø i kroppen:
- Et vitamin- og mineralcomplex av høy kvalitet. Jeg anbefaler blant annet Quicksilver Ultravitamin Elite.
- Omega-3 av høy kvalitet. Jeg anbefaler denne algeoljen: https://www.nadarra.no/
- Bitterurter Jeg anbefaler Bitterstern (kjøpes blant annet i helsekost). 20 dråper i litt vann holdes i munnen i 20 sekunder, 20 minutter før et måltid. 20, 20, 20... lett å huske.
- Probiotika. Jeg anbefaler kartongen fra Probioform (kjøpes blant annet i helsekost)
- Prebiotika, mat for de gode bakteriene. Jeg anbefaler: https://www.bimuno.com/
4. Spis grønnsaker, mye mer enn du tror og gjerne de grønneste sakene som spinat, grønnkål, brokkoli og lignende. Mange har i dag en kropp som er forsuret, og vi trenger mer basisk mat.
Dette er mine 4 enkleste tips: vann, søvn, kosttilskudd og mer basisk mat. Ta vare på miljøet i kroppen din, og sørg for at det godt for både de gode bakteriene og cellene dine å bo der. Noen ganger er det faktisk bare det som skal til: et godt miljø.
Det første alle mine pasienter må gjøre, er tiltak for å bedre miljøet i kroppen sin.
Vi er helt nødt til å forebygge dårlig helse hvis vi vil ha et sunt og godt liv. Husk at det å begynne å behandle kroppen etter at den har blitt syk, er som å begynne å borre etter vann etter at du har blitt tørst.
Kilder:
*søvn, detox og sykdom: https://insight.jci.org/articles/view/121537?utm_campaign=this-month_2018_august&utm_content=short_url&utm_medium=pdf&utm_source=impact
*Melk og beinskjørhet: https://forskning.no/mat-og-helse/melk-hjelper-ikke-mot-beinskjorhet-hos-eldre/468279